Oppdag sannheten til kung fu!

Notice du Cong-Fou des Bonzes Tao-Sée er kanskje den mest misforståtte teksten innen fysikalsk litteratur. Den er kjent for å vise kinesiske kroppsøvelser, sammen med senere påstander om at den er tusenvis av år gammel og er oversatt fra kinesisk.

Sannheten er at den ikke er en oversettelse, ei er den såpass gammel. Illustrasjonene blir lagt ut og delt, men uten teksten som faktisk sier hva øvelsene er for.

Jeg syntes resten av artikkelen også er interessant og historisk relevant. Den er relevant til utviklingen av det fysikalske faget i Vesten og moderne medisin øvrig. Derfor er det veldig synd at dette blir så dårlig dokumentert.

Nå er det hele 246 år siden den var på trykk, så det er jammen på tide at noen får faktaene på plass. Jeg påtar dette ansvaret og håper det blir like opplysende for deg som det var for meg!

---

Illustrasjonene av øvelsene

Den mest fascinerende delen av Notice du Cong-Fou er illustrasjonene som viser kroppsøvelser mot diverse lidelser. Disse trenger man ikke å oversette for å nyte. Mange av øvelsene er gjenkjennelige gjennom yoga eller qigong.

Oversettelse av hva øvelsene sies å hjelpe med:

1-4

Fig. 1. For å åpne brystkassen, tempere blodets varme, slappe av.

Fig. 2. Mot astma, korsrygg- og tarmsmerter – du må ikke snu hodet.

Fig. 3. Mot drømmer og nattlige illusjoner, samt følgene de har.

Fig. 4. Mot magebesvær eller tarmobstruksjon, gulsott.

5–8

9–12

13–16

17–20

Bildene er delt mange ganger på nett, men sjelden har bildeteksten ovenfor blitt det. Jeg har aldri sett resten av teksten bli delt og oversett, selv om den er full av informasjon! Derfor har jeg tatt avskrift av den originale teksten og oversatt den til norsk. Dette finner du lengre ned i artikkelen.

Teknikkene for øvelsene

Her er et sammendrag av det teksten forteller oss. De to viktigste tingene er stillingen man har kroppen i og pusteteknikken man bruker.

Oversikt over noen av stillingene:

Stående

• med føttene sammen og armene hengende ned langs kroppen

• med én fot i været

• med kroppen lenende til siden eller fremover, bakover osv.

• med armene i kors, den ene hevet, den andre senket

• med armene strukket ut til siden

• med bena fra hverandre

Sittende

• med ben som dingler rett ned

• med strake ben og strak kropp

• med bena i kors

• på hælene

• med kroppen lenende til den ene siden eller bøyd fremover

Liggende 

• på ryggen, magen eller siden

• med føttene bøyd til den ene siden og hodet på skakke til den andre

• sammenkrøllet som en ball

• på knærne og hendene

Pusten er svært viktig, så den har også omfattende beskrivelser av teknikkene man skal bruke.

Man kan ta

• inn- og utpust med munnen

• inn- og utpust med nesen

• innpust med munnen, utpust gjennom nesen

I tillegg skal man puste på spesielle måter. Noen ganger bruker man den samme teknikken på både inn- og utpust, men ikke alltid.

Hovedforskjellene mellom pusteteknikkene:

Man kan puste

• forhastet, ved å tømme og fylle lungene så brått at inn- og utpusten skjer nærmest samtidig

• uttrukket, ved å puste sakte og svakt nok til at man ikke hører pusten

• fyldig, ved å puste dypt, kraftig, grundig og rolig

• slukket, ved å puste så forsiktig, svakt og dratt at man nesten ikke merker at man puster

Utover hovedforskjellene ovenfor, er noen teknikker annerledes på inn- og utpust:

Man kan puste

• vislende, ved å føre luften gjennom en liten åpning i munnen, slik at den lager lyd og føles kjølig

• i drag, ved å gape opp og puste brått inn, eller puste kraftig ut

• støtvis, ved å ha inn- eller utpust trege nok at lungene ubevisst smårykker i draget

• med gjentagelser, slik at man har tre innpust før ett utpust, eller omvendt

• med magepust og svelging, ved å trekke luften fra magen til lungene, eller ved å svelge utpusten ned i magen

Forfatteren forteller videre:

Hodet, øynene og tungen har også sine bevegelser og posisjoner. Tungen, som er den røde dragen på tao-sée-språket, er ifølge arten kung-fu ansvarlig for å lage svaiende bevegelser, pulsasjoner, friksjoner, støt osv. i munnen og for å stimulere spyttutskillelse. Øynene lukkes, åpnes, snur seg, fikserer og blunker. (Cibot, 1779/2025, s.443–444)

Alt dette er bare hva forfatteren turte og evnet å beskrive i den korte artikkelen dette er oversatt fra. Fordi det er utrolig vanskelig å beskrive kroppsholdninger med bare tekst, skapte de illustrasjonene som er lengre opp i teksten. Det viser hvor utrolig mange stillinger, teknikker og kombinasjoner man kan ha!

Flere anbefalinger fra taoistene

Forfatteren forteller oss

Morgen er den sanne tiden for kung-fu. Etter en natts søvn er blodet mer uthvilt, kroppsvæskene [humoralpatologi] mer rolige og organene mer smidige, spesielt hvis man har passet på å spise en veldig lett kveldsmat. […] dette preparatet er helt nødvendig for visse sykdommer. (Cibot, 1779/2025, s.445)

Sagt i mer moderne språk: Det er best å gjøre kung fu om morgenen. Da er kroppen rolig, smidig og uthvilt, spesielt om man spiste lite til kvelds.

Glemte jeg å si at munnen skal være halvfull med vann, eller spytt, under øvelsene? I tillegg skal man i vanligvis være avkledd ned til midjen. Ett unntak er for når man skal ha vekter på hodet eller skuldrene, da er man også påkledd på overkroppen. Alt dette tilpasses etter lidelsen man vil behandle.

En snodig anbefaling gjelder eliksirer, urtete eller medisiner som taoistene forskriver til noen av stillingene. Teksten sier «[…] til kung-fu på fig. 15, må man ta en infusjon av sinober og alun i kaldt vann.» (Cibot, 1779/2025, s.447), altså vann blandet med cinnabaritt og kalialun. Dette er et grusomt forslag, da en slik drikk er direkte helseskadelig!

Cinnabar from Ukraine. Av James St. John. CC BY 2.0

Grunnen til at sinober/cinnabaritt er farlig

Cinnabaritt (kvikksølvsulfid, HgS) er et mineral som består av kvikksølv og svovel. Før i tiden ble mineralet brukt for å lage rød kunstmaling eller, slik taoistene anbefaler, som stoff i tradisjonell medisin. Ren cinnabaritt består av 86,2% kvikksølv og kan derfor gi kvikksølvforgiftning. Dette kan være umiddelbart livsfarlig eller skape kroniske helseproblemer. Flere kinesiske adelsmenn og keisere døde av «livseliksirer» lagd med cinnabaritt.

Grunnen til at alun/kalialun er farlig

---

Mytene som finnes selv i dag

I prosessen av å skrive om historien til massasje møtte jeg på mange usanne påstander. Mange slike påstander om akkurat Notice du Cong-Fou fant jeg i jakten på høyoppløste versjoner av illustrasjonene fra tidligere i artikkelen. Det er flere forskjellige påstander som er feil og noen av dem har vært utbredt i mer enn 100 år!

Jeg ønsker ikke å skjemme individer ved å trekke fram konkrete moderne eksempler. De fleste er uansett bare behandlere som har gjengitt informasjon fra bøker, kurs e.l. om massasje. Derimot vil jeg trekke frem påstander fra bøker som har vært på trykk.

Du kan finne moderne eksempler selv ved å søke på noe av dette på nettet:

• Cong Fou 3000 BC

• Cong Fou of the Tao Tse

• Cong Fau massage

• Cibot massage

Jeg har sport ned opphavet til de fleste av disse feilene. Vi starter med feilene som stammer fra boken The Art of Massage av John Harvey Kellogg (bedre kjent for Kellogg’s frokostblanding). Boken ble utgitt i 1895 og er fortsatt en viktig del av faglitteraturen til massasjefeltet mer enn 100 år senere. Innledningen er om historien til massasje og henviser til Notice du Cong-Fou:

There is evidence that massage was employed by the Chinese as early as 3000 years ago. Their literature contains treatises upon the subject written some thousands of years ago. An ancient Chinese book entitled, "The Cong-Fou of the Tao-Tse," of which a French translation appeared about a century ago […] (Kellogg, 1895, s. 9)

For å ta for oss dette, må jeg legge fram følgende fakta:

• Det er ikke en bok.

• Dette er skildret av franske kinamisjonærer i 1779.

• Det er ikke oversatt fra et kinesisk verk.

• Øvelsene kommer fra taoistisk tradisjon og det er kinesere som er på tegningene.

• Kineserne forteller at øvelsene, kunnskapen og tradisjonene stammer fra gammelt av.

Cibot i 1780 (s. 92v).

«The Cong-Fou of the Tao-Tse» er ikke en bok

Altså, Notice du Cong-Fou des Bonzes Tao-Sée er en artikkel skrevet av den franske jesuittmisjonæren Pierre-Martial Cibot i 1779. Historisk sett betyr dette at artikkelen er fra tidlig moderne tid. Den er utgitt i et fagtidsskrift som i sin tid var europeernes viktigste kilde om Kina. Tegningene og teksten er gjengivelser, fortolkninger og refleksjoner fra perspektivet til europeere.

Det er ikke en oversettelse

Det er heller ingen oversettelser av gamle kinesiske tekster i artikkelen, etter Cibots egne ord «Memoarene vi har foran oss sier noe om det [pusteteknikkene innen kung-fu], men på en så obskur måte og i så bisarre ordelag at vi ikke har våget å risikere å oversette den.» (1779/2025, s. 447).

Cibots artikkel består av observasjoner og spekulasjoner om praksisen av kung fu innen taoismen. Observasjonene er kritiske, tidvis direkte hånende, til både taoistenes trossystem og øvelsene de gjør. Ingressen er spesielt krass når den latterliggjør de som tror på taoismen og påstandene til taoistene, spesielt da Cibot skriver «Vi må se med hvilken forbløffende tålmodighet de plager kroppene sine for å lykkes med å sende sine sjeler til de udødelige, og for å stige opp til himmelen på dragehesten.» (1779/2025, s. 442).

Det handler ikke om massasje

Det faglige i artikkelen er spekulasjoner om kung fus medisinske modell. Spekulasjonene er optimistiske til forskjell fra observasjonene, eller i minste fall nøytrale. Pierre anmoder europeiske leger til å undersøke kung fu for å se etter nyttig kunnskap. Han beskriver teorigrunnlaget til kung fu grundig og har mange gode resonnement om logikken innen dette systemet. Når han begrenser seg til slike nøkterne og saklige beskrivelser av selve praksisen, uten å vurdere overtro, er tonen i teksten langt greiere!

Selve kunnskapen er gammel

Selv om Notice du Cong-Fou er en moderne fransk artikkel, har kineserne likevel noen svært gamle bøker som nevner massasje. Linghsu, den andre boken i tekstsamlingen Huangdi Neijing (Den gule keisers klassiker), handler om akupunktur og massasjeformen akupressur. Noen kilder hevder at Huangdi Neijing ble skrevet rundt 2500 år fvt. Dette er en påfallende påstand, da det ikke fantes skriftspråk i Kina før rundt år 1250 fvt. Uansett har man bevis for at teksten sannsynligvis er fra det første århundret fvt.

Én mulighet er at forfatterne forveksler Notice du Cong-Fou med en av de mange eldgamle kinesiske medisinske tekstene. Cibot oversatte faktisk en kinesisk medisinsk tekst i det samme bindet som Notice du Cong-Fou er utgitt i. Artikkelen Notice du Livre Chinois Si-yuen oversetter deler av Xi Yuan Ji Lu (Samling av tilfeller av urett korrigert). Dette er verdens eldste bok om rettsmedisin; boken ble skrevet av legen Sòng Cí i 1247 (Yin, 2022).

De samme øvelsene 2000 år tidligere

Silkemaleriet Dayoin Tu ble funnet i 1973, men var skapt skapt i 168 fvt.

Mange av øvelsene i maleriet ligner på de vi ser i Notice du Cong-Fou, selv med et mellomrom på nesten 2000 år! Historieforskeren Makeeff påpeker at dette ligner fordi det Notice kaller «Cong-fou» mer spesifikt heter daoyin (2021, s. 48–49). Dayoin er forløperen til dagens qigong.

---

Originalteksten og oversettelsen

Oversettelsen må tolkes i en historisk sammenheng; du må ta en neve salt angående alle beskrivelser av diagnoser, lidelser og spesielt effekter av behandlinger. Både vitenskap og holdninger ovenfor andre kulturer og religioner har endret seg mye siden 1779.

Notater angående oversettelsen

Tilføyingene mine står i parentes som fotnotater eller i hakeparentes som tydeliggjøringer.

Oversettelsen er ikke nødvendigvis helt presis, på grunn av noen vesentlige utfordringer:

1. Medisinen har endret seg ekstremt mye på 246 år.

2. Fransk har også endret seg siden den gang.

3. Jeg kan ikke fransk.

Derfor har jeg brukt Google Oversetter, ChatGPT og rikelig med nettsøk for å oversette og tolke teksten så riktig som mulig.

Listen over øvelsene er den jeg jobbet mest med å oversette. Her har jeg sørget for at teksten er både tydelig, riktig oversatt og lettlest. Resten av artikkelen er nesten bare maskinoversatt, med litt manuell korrektur. Lister og oppramsinger er omformatert etter moderne norsk stil.

Pierre-Martial Cibots skrivestil er ganske diffus og langdryg. Oversettelsen er ganske lik den originale stilen, derfor er begge tekstene tunge å lese og kan være vanskelige å forstå.

441–442 Fransk

NOTICE DU CONG-FOU

des Bonzes Tao-sée.

Educens nubes ab extremo terræ.

Ps. 132.

ON appelle Tao-sée en Chinois tous ceux qui sont de la secte qui reconnoît le fameux Lao-tsée ou Lao-kun, pour chef & pour maître; mais ce nom est spécialement attribué aux Bonzes de cette secte, soit qu'ils vivent en communauté ou mariés, solitaires ou errans. Il ne faut que lire le Tao-te-king de Lao-tsée, pour voir qu'il n'est point le maître de sés prétendus disciples. On appelle Cong-fou en Chinois les postures singulieres dans lesquelles se tiennent quelques Tao-sée. Comme les Bonzes ont plus de loisir, ils ont plus de temps pour vaquer au Cong-fou, & ils passent généralement pour l'entendre mieux que les autres.

Les nuages epais de la superstition & les affreuses ténebres de l'idolâtrie ont tellement caché la vraie théorie du Cong-fou à la multitude, qu'elle est persuadée, d'après les récits des Bonzes, que c'est un vrai exercice de religion qui, en guérissant le corps de ses infirmités, affranchit l'ame de la servitude des sens, la prépare à entrer en commerce avec les Esprits, & lui ouvre la porte de je ne sais quelle immortalité, où l'on arrive sans paffer par le tombeau. On composeroit de très-amples volumes, des fables, contes, rêves, chimeres & extravagances qu'on débite ici sur le Cong-fou. La majesté du trône n'a pu sauver plusieurs Empereurs de la stupidité d'y croire. Les Lettrés ont beau s'egayer à montrer le ridicule des grands mots des Bonzes; on s'amuse de leurs plaisanteries, on applaudit à leurs raisons, & on continue froidement à ajouter foi par sa conduite à toutes les chimeres que débitent les Bonzes. Les esprits singuliers, les richards qui voudroient bien n'être jamais malades, & ceux d'entre le peuple qui ont le temps de rêver, y croient par intervalles avec toute la chaleur du fanatisme le plus phrénétique. Il faut voir avec quelle etonnante patience ils tourmentent leurs corps pour parvenir à envoyer leur ame chez les immortels, & à monter aux cieux sur le cheval dragon.

Les Tao-sée qui ont le secret du Cong-fou se sont fait une langue à part pour l'enseigner, & en parlent en des termes aussi eloignés des idées communes que nos Alchymistes du grand-œuvre. Comme le Cong-fou a réellement opéré des guérisons & soulagé bien des infirmités, les Lettrés qui ne sont point crédules ont soufflé sur le clinquant du jargon figuré des Bonzes, & ont fait voir que leur charlatanerie ne faisoit que couvrir du ridicule de leurs superstitions, une ancienne pratique de Médecine fondée en principes, & fort indépendante de la doctrine absurde des Tao-tsée, sur laquelle on l'a entée. Elle en est aussi indépendante, disent-ils, que la vertu des remedes qu'il leur a plu d'adopter & de faire valoir.

Cette assertion curieuse est appuyée de raisons qui nous ont fait imaginer de proposer aux Physiciens & aux Médecins d'Europe, d'examiner si la partie médicinale du Cong-fou des Tao-sée est réellement une pratique de médecine dont on peut tirer parti pour le soulagement & la guérison de quelques maladies. Si cela eroit, nous nous croirions bien dédommagés de la peine que nous avons eue à nous mettre au fait d'une matiere si ennuyeuse pour une personne de notre etat, & si etrangere à nos etudes & à nos occupations. Nous fussions-nous trompés dans nos conjectures, nous ne croirions pas avoir à rougir d'une méprise qu'on ne doit imputer qu'à notre sensibilité aux miseres qui affligent la vie des hommes, & à notre amour pour la patrie.

(Cibot henviser til feil bibelvers for «Educens nubes ab extremo terræ». Det er fra salme 134 i Biblia Sacra Vulgata, ikke 132.)

(I teksten kaller de øvelsene Cong-fou, altså kung fu. På kinesisk bruker man kung fu som begrep for enhver øvelse eller studie som krever tålmodighet, energi og tid for å fullføre. I andre ord: disiplinkrevende oppgaver. Nå til dags forveksler man ofte kung fu med kampsporten wushu. Notice du Cong-Fou bruker kung fu i sin opprinnelige betydning, dog nå til dags ville man beskrevet dette som qigong.)

Norsk

443–444 Fransk

Norsk

445–447 Fransk

Norsk

448–451 Fransk

Norsk

Digital versjon, informasjon om utgivelsen osv.

---

Litteraturliste

Cibot, P.-M. (1779a). Notice du Cong-Fou des Bonzes Tao-Sée [Notis om kung fu blant taoistiske prester]. Mémoires concernant l'histoire, les sciences, les arts, les mœurs, les usages, &c. des Chinois, par les missionnaires de Pe-kin, 4, 441–451.

Cibot, P.-M. (1779b). Notice du Livre Chinois Si-yuen [Notis om den kinesiske boken Xi Yuan Ji Lu]. Mémoires concernant l'histoire, les sciences, les arts, les mœurs, les usages, &c. des Chinois, par les missionnaires de Pe-kin, 4, 421–440.

Cibot, P.-M. (1780). Monseigneur [Brev til Henri Léonard Jean Baptiste Bertin (3. august)]. Bibliothèque de l'Institut de France. https://bibnum.institutdefrance.fr/ark:/61562/bi26404

Cibot, P.-M. (2025). Notis om kung fu blant taoistiske prester (B. J. Scholz, Overs.). Mémoires concernant l'histoire, les sciences, les arts, les mœurs, les usages, &c. des Chinois, par les missionnaires de Pe-kin, 4, 441–451. (Opprinnelig utgitt 1779)

Kellogg, J. H. (1895). The Art of Massage: A Practical Manual for the Nurse, the Student and the practitioner. Modern Medicine Publishing Co.

Makeeff, T. T. (2021). Kinesisk yoga? Sinificering af yoga-begrebet i sinologiske, terapeutiske og nyreligiøse sammenhænge. AURA – Tidsskrift for Akademiske Studier Av nyreligiøsitet, 12, 41–68. https://doi.org/10.31265/aura.536

Verma, V., Walia, S., Richhariya, D. & Mohan, N. (2019). An Unusual Case of Iatrogenic ALUM Toxicity as Quack Remedies Resulting in Fulminant Hepatic Failure of Young School Student. Acta Scientific Pharmaceutical Sciences, 3(6), 156–159. https://doi.org/10.31080/ASPS.2019.03.0291

Yin, L. (2022). Transmission of Ancient Chinese Forensic Medicine in the West: The View from Xiyuan Jilu (Records for Vindication). Chinese Medicine and Culture, 5(3), 162–168. https://doi.org/10.1097/MC9.0000000000000023